De negative effektene av stress: Når «slitasje» blir sykdom
Stress er kroppens «slitasje» ved tilpasning til et stedse skiftende miljø. Det har både fysiske og emosjonelle effekter – kan gi fokus og driv, men også mistro, sinne, depresjon og en lang rekke fysiske lidelser: hodepine, magelidelser, utslett, søvnløshet, høyt blodtrykk, hjerte-kar-sykdommer og hjerneslag.
Når stress blir farlig
I forhistorisk tid var stressresponsen livreddende. I dag aktiveres den av e-poster, frister og sosiale krav. Når stress blir vedvarende – selv på lavt nivå – er hele kroppens stressapparat (hjerne, hjerte, lunger, kärl, muskler) kronisk over- eller underaktivert. Det gir fysisk og psykologisk skade over tid.
Fire risikoscenarier for negative effekter
- Opphopning av ukontrollerbare stressorer: Høypresset jobb + vanskelig relasjon.
- Vedvarende stress etter trauma: F.eks. bilulykke med ubehandlet reaksjon.
- Dårlig avslapningsevne: Kroppen kommer ikke ned fra alarmtilstand.
- Akutt stress ved alvorlig sykdom: F.eks. hjertesykdom.
Stressball som akutthjelp
Mange opplever et behov for å gjøre noe med hendene under stress: leke med mynter, trykke fingre mot bordet. En stressball er et billig, hygienisk alternativ som kan presset om og om igjen – materialet gjenoppretter form. Det gir en fysisk utløpning for nervøs energi og kan roe nervesystemet i øyeblikket.
Stress er ikke bare «i hodet» – det er en fysiologisk realitet. Å ta det på alvor er forebyggende medisin.
Tidligere:Hvordan stress kan øke produktiviteten – hvis du finner balansen
Neste:Naturlig stressmestring: Uansett hvor sterk stormen er – den går over